Ved oksy-acetylensveising (311) finnes det tre grunnleggende metoder når det gjelder styring av sveisebrenneren, tilsatsmaterialets matingsteknikk og sveiseposisjonering, der det tas hensyn til tykkelsen på arbeidsstykkene som skal sammenføyes:
- venstre
- rett
- opp
VENSTRE
Som navnet antyder, utføres sveiseoperasjonen fra høyre mot venstre, slik at brennerflammen rettes mot de ennå usmeltede kantene og smelter kantene på delene som skal sammenføyes. Samtidig føres enden av den smeltede tråden, som tilsatsmaterialet er dannet av, inn i området med den såkalte "kita-flammen", og beskytter dermed sammenføyningsområdet mot oksygen og nitrogen fra atmosfæren. Tråden føres gjennom metallbassenget med små, jevne, intermitterende vertikale bevegelser, slik at mengden tilsatsmateriale som tilføres, kontrolleres. Denne metoden er relativt enkel å lære seg, og den største fordelen er at den gjør det lettere å oppnå en jevn og estetisk tiltalende sveiseflate. Denne teknikken brukes hovedsakelig til å sveise tynne metallplater med en tykkelse på opptil 4 mm.
Venstrehåndsveising har også sine ulemper, som fremfor alt inkluderer:
- lav effektivitet på grunn av vanskeligheten med å smelte kantene på delene som skal sammenføyes jevnt,
- manglende omsmelting på grunn av ujevn smelting av metaller,
- lav holdbarhet på grunn av sveisens styrkeegenskaper,
- rask avkjøling som fremmer dannelsen av blemmer og porer i sveisen.
Derfor brukes ikke denne teknikken til ansvarlige skjøter, langvarige konstruksjoner, krevende og komplekse konstruksjoner som utsettes for større krefter.
HØYRE
Ved høyresveisemetoden utføres sammenføyningen fra venstre mot høyre, i en jevn, rettlinjet bevegelse. Brennerflammen rettes mot sveisen som skal dannes, og smelter kantene på metallene som skal sammenføyes, slik at det oppstår et basseng av flytende metall med et såkalt "øye", som er karakteristisk for denne metoden. Vi styrer flammen inne i sveisesporet mens vi fører tråden langs overflaten av bassenget og gjør små, tverrgående eller elliptiske bevegelser med den, og sørger dermed for en uavbrutt tilførsel av smeltede tilsetningsstoffdråper. En annen fordel med denne metoden er at flammens temperatur virker på sveisen over lengre tid, slik at den avkjøles saktere og avgir gasser i større grad.
Denne metoden har flere fordeler:
- høy leddstyrke
- langsom avkjøling av sveiser
- bedre kontroll over sammenføyningsprosessen takket være tilstedeværelsen av "eyelet"
- bredt flammetemperaturområde
- sveising med en hvilken som helst posisjon av sveisen i rommet
Høyresveising brukes blant annet til ansvarlige sammenføyninger, sammenføyning av plater over 4 mm og sammenføyning av rør i ulike tykkelser.
OPP
I denne metoden plasseres sveisen vertikalt fra bunnen til toppen ved å bevege sveisebrennerens flamme i en rett linje mens sveisetråden mates i små sirkelbevegelser. I denne metoden skiller vi mellom to sveisemetoder på grunnlag av fasemetoden og tykkelsen på platene som skal sammenføyes:
- ensidig oppover
- opp tosidige
Enkeltsidig sveising brukes til fasede plater med en tykkelse på mellom 2 og 6 mm eller fasede plater med en tykkelse på mellom 7 og 10 mm. Tosidig sveising utføres derimot av to sveisere samtidig, og brukes til sammenføyning av ikke-fasede plater med en tykkelse på mellom 3 og 10 mm og fasede plater med en tykkelse på mellom 12 og 20 mm.
| METODA | IKKE-FELTEDE ARK | SKRÅPLATER |
| ENSIDIG OPPOVER | 2 - 6 mm | 7 - 10 mm |
| OPP TO-SIDIG | 3 - 10 mm | 12 - 20 mm |
Fordeler med den oppadgående sveisemetoden:
- høyeste sveiseproduktivitet av alle gassmetoder
- betydelig lavere gassforbruk, nesten 50% av andre gassmetoder
- utmerket gjennomtrengning gjennom hele tykkelsen på sveisede deler
- uavhengig av tykkelsen på arbeidsstykkene som skal sammenføyes, svært enkel sveising i én omgang
