Arbeidsmiljøloven er et sett med juridiske, økonomiske, tekniske og organisatoriske standarder. Disse skal sikre arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplassen.
Begrepet arbeidsrettslig vern er tvetydig. Det bør konkretiseres etter behov. Med henvisning til markedsøkonomiske forhold kan definisjonen av arbeidsrettslig beskyttelse forklares som helheten av juridiske normer, forskning, tekniske og organisatoriske tiltak. De er rettet mot å beskytte arbeidstakerens rettigheter, beskytte hans eller hennes liv og helse, beskytte mot farlige faktorer som er skadelige i arbeidsmiljøet og skape optimale arbeidsforhold for arbeidstakeren, med hensyn til ergonomiske, fysiologiske og psykologiske faktorer.
Forståelsen av arbeidsretten ble formet i den industrielle utviklingens barndom. Den betydde beskyttelse av arbeidskraftens grunnleggende interesser, senere i selve arbeidsretten - som den er en viktig del av - var det ulike oppfatninger om reguleringens gjenstand, formål og omfang.
Til tross for uoverensstemmelsene i etterkrigslitteraturen når det gjaldt omfanget og rekkevidden av arbeidervernet, var det i etterkrigstidens litteratur et nokså enhetlig syn på hva som var formålet med arbeidervernet. Det er faktisk ikke arbeidervern i henhold til Kotarbinskis definisjon. Han definerte arbeidervern som "enhver handling som har karakter av å overvinne vanskeligheter for å tilfredsstille noens grunnleggende behov", eller som beskyttelse av lønnsarbeidet eller dets interesser, men som beskyttelse av levende arbeidskraft, dvs. arbeidskraften.
Subjektet for arbeidstakervernet er arbeidstakeren. En arbeidstaker er definert som en person som er ansatt i henhold til en arbeidsavtale, utnevnelse, ansettelse, valg eller samarbeidsavtale.
Formålet med arbeidervernloven
Noen mener at det primære målet med arbeidervern er å beskytte arbeidstakernes liv og helse i arbeidsmiljøet for å beskytte deres arbeidsevne og gi dem en garanti for både sosial og økonomisk trygghet.
Andre anser beskyttelse av arbeidstakerens liv og helse som det primære målet med arbeidervern. En arbeidstakers gode helse garanterer hans eller hennes evne til å arbeide. Med tanke på Verdens helseorganisasjons definisjon er helse ikke bare fravær av sykdom. Ifølge WHO er helse en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære. Det primære målet med bedriftsvernet synes derfor å være å sikre arbeidstakerens helse i henhold til WHOs definisjon.
Arbeidsretten gir arbeidstakerne trygghet og mental ro. Det får dem til å føle seg trygge og ivaretatt.
Forståelse av begrepet arbeidstakervern
Rettsvitenskapen retter også oppmerksomheten mot hvordan begrepet arbeidervern forstås. Det kan forstås i en vid og en snever forstand. I vid forstand identifiseres begrepet med det arbeidsrettslige vernets funksjon. Det forstås som beskyttelse av arbeidstakernes interesser. Det omfatter alle arbeidsrettslige normer og bestemmelser som regulerer forpliktelser og ansvar for manglende overholdelse, eller arbeidsrettslige normer som har en beskyttende karakter. Dette omfatter blant annet beskyttelse av arbeidsforholdets varighet, godtgjørelse for arbeid, maksimal arbeidstid eller minimumspermisjon.
I snevrere forstand er arbeidervern et sett med standarder som tar sikte på å ivareta arbeidsgivernes sikkerhet og arbeidernes helse i arbeidsprosessen. I dette perspektivet vil formålet med arbeidervern være å beskytte arbeidstakeren mot helseskadelige virkninger av arbeidsmiljøet og mot livstruende farer.
