Bruk av tårnkraner

Hva er en tårnkran og hva brukes den til? 

En tårnkran er en av de største arbeidsmaskinene som finnes. De brukes først og fremst i bolig- og industribyggingen. Dette utstyret gjør det blant annet mulig å transportere materialer og montere stålkonstruksjoner. Den fremskynder også utførelsen av arbeidet på byggeplassen betydelig og kan erstatte flere arbeidere. 

Konstruksjon av tårnkraner 

De består av en søyle og en bom (som regel teleskopisk) som løftesystemet er festet til. En frittstående kran kan nå en løftehøyde på opptil 100 meter, mens en kran som er forankret i en bygning, kun er begrenset av hvor lang løftevaieren er. Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig å utstyre kranene med elektroniske systemer som gjør dem enklere å betjene og gir større driftssikkerhet.  

Typer av tårnkraner 

Vi kan dele kraner inn i blant annet: 

• tårn - De brukes hovedsakelig på byggeplasser og kan være stasjonære eller mobile på skinne- eller beltechassis,  
• havn i skipsbygging - brukes ved montering av flytende gjenstander og ved lasting og lossing av skip,  
• selvgående - brukes til håndtering og montering,  
• flytende - gjelder for arbeid på åpent vann, 
• verksted - brukes til transport, lasting og lossing av maskiner, og funksjonaliteten i bruken av dem forbedrer produksjonsprosessene, 
• Portal - tillate veikjøretøy eller jernbanevogner å passere under porten. 

Tekniske spesifikasjoner for tårnkraner 

• Kapasitet - dvs. den høyeste vekten av lasten som løftes av kranen under drift. Denne parameteren varierer avhengig av kranens variable overheng. 
• Kranens rekkevidde- avstanden mellom rotasjonsaksen og lastkrokens vertikale akse. Dette er også en variabel verdi som avhenger av bommens konfigurasjon.  
• Brukbar løftehøyde - er avstanden målt vertikalt fra bakkenivå til krokens horisontale akse, som er plassert på det høyeste punktet i den aktuelle heisen. Den har også en variabel verdi avhengig av antall tårnelementer som er plassert.  
• Arbeidsmoment- verdien man får ved å multiplisere kranens løftekapasitet med overhenget. Den representerer en konstant verdi.   
• Kranens tippemoment- Verdien er et resultat av forskjellen mellom lokaliserings- og veltemomentet i forhold til en hypotetisk veltekant. Den beregnes ved å ta hensyn til kranbelastningen.  

Klassifisering av tårnkraner 

På grunn av plassering av dreiemekanismen kraner skiller seg ut:  

• Topproterende - rotasjonsmekanismen er montert på toppen av tårnet og roteres av selve bommen, tårnet roterer ikke, 
• bunnroterende - mekanismen i bunnen av tårnet roterer tårnet og bommen.  

Når det gjelder type base vi kan skille mellom: 

• stasjonære kraner - er forankret til fundamentet,  
• mobilkraner - på hjul, skinner eller beltegående.  

I forhold til type montering kraner vi skiller mellom: 

• hurtigmonterte kraner - ikke behov for ekstra kran,  
• montert i sammenstillinger - bruk av hjelpekran er nødvendig.  

Når det gjelder hvilken type bom som brukes vi kan skille mellom: 

• utkraget,  
• lener seg.  

Vi kan også skille mellom kraner som styres fra førerhuset og kraner som fjernstyres. Førstnevnte krever at operatøren er til stede i hytta, mens sistnevnte tillater arbeid utenfor hytta. Tårnkraner som fjernstyres, blir stadig mer populære på grunn av muligheten til å styre maskinen trådløst. Dette har stor betydning for kranførerens sikkerhet og vurdering av situasjonen på byggeplassen. 

Betjening av tårnkraner: 

For å betjene en kran er det nødvendig å ta et spesielt operatørkurs og innhente relevante UDT-autorisasjoner. I tillegg er alle innretninger av denne typen underlagt teknisk tilsyn. Kraner med en løftekapasitet på 250 kg eller mindre, med unntak av kraner for forflytning av personer, har en forenklet form for tilsyn. Disse innretningene trenger ikke å meldes til DTI og testes, men de må vedlikeholdes på riktig måte og betjenes av personer som er autorisert til det. Det kreves imidlertid ikke autorisasjon for betjening av manuelt betjente maskiner.   

Hvem kan bli kranfører, og hvilke kvalifikasjoner må de ha? 

Alle myndige personer kan bli kranførere. Han eller hun må ha en aktuell legeundersøkelse som bekrefter at det ikke foreligger noen helsemessige restriksjoner mot å arbeide som kranfører. De må også ha et gyldig sertifikat som autoriserer dem til å betjene tårnkraner, utstedt av en autorisert institusjon.  

I henhold til gjeldende lovgivning utstedes sertifikatet som autoriserer drift av kraner av UDT, WTD eller TDT. 

UDT-godkjenninger for kraner 

Kvalifikasjonsdokumentet utstedes for en gyldighetsperiode på mellom 5 og 10 år, avhengig av hvilken type maskin vi ønsker å bli kvalifisert for. Vi skiller mellom følgende kraner, som vi kan bli kvalifisert for drift og vedlikehold av: 

• stasjonære kraner - utstedt for 10 år, 
• mobile og bærbare kraner (Mobil-, mobil- og stasjonærkraner) - utstedt for 10 år, 
• mobilkraner (Selvgående, mobile, mobile og stasjonære kraner) - utstedt for 5 år, 
• skinnegående kraner - utstedt for 5 år, 
• tårn- og høyhastighetskraner (Rigg-, høyhastighets- og jernbanekraner) - utstedt for 5 år, 
• kraner for jernbaner og skinnegående kjøretøyer - utstedt for 5 år, 
• dekkskraner - utstedt for 5 år, 
• Flytende kraner (rettigheter for flyte- og dekkskraner) - utstedt for 5 år.
• For å fornye slike sertifikater må det sendes en spesiell søknad til den tekniske tilsynsmyndigheten som har utstedt kvalifikasjonsbeviset. En slik søknad bør fortrinnsvis sendes inn ca. tre måneder før dokumentets utløpsdato. 

Hva bør du ikke gjøre når du arbeider med en kran? 

Det er en rekke regler som må overholdes når man bruker en kran. Vi kan identifisere en rekke situasjoner der det ikke er tilrådelig å bruke en kran, for eksempel:  

• arbeider med en kran som ikke fungerer,  
• utføre reparasjoner selv,  
• bruke kranen uten en positiv beslutning fra den tekniske kontrollmyndigheten,  
• bruke maskinen når sikten er begrenset,  
• bruke kranen når vindhastigheten er for høy, 
• overbelaste maskinen,  
• løfte eller trekke last som er godt festet til bakken, 
• løfting av personer (dette gjelder ikke hvis vi har tillatelse fra teknisk tilsyn).  

Det skal føres en vakt- og vedlikeholdsbok for hver kran. Vedlikeholdsoperasjoner må utføres av personer med de nødvendige autorisasjoner fra kontoret for teknisk inspeksjon.  

Beskyttelse av tårnkraner i tilfelle ekstremt kraftig vind 

I løpet av det siste tiåret har det vist seg at den økende hyppigheten av orkaner i Europa utgjør en stor utfordring for mange tårnkraner, spesielt de eldre. Dette skyldes først og fremst det faktum at det er vanskelig å forutsi nøyaktig den akselerasjonen av vindhastigheter som kan oppstå som følge av terreng- eller bygningsforhold når ekstreme værhendelser inntreffer.  

Det er ikke bare kranførerens ansvar å svinge opp kranarmen, men det kan også forhindre en bygningskatastrofe hvis det er forutsatt i byggeforskriftene. For å kunne plassere jibben med ryggen mot vinden, uansett vindretning, må bremsen på svingmekanismen løsnes. Det er ikke sikkert at det er tilstrekkelig å la den være bremset og bare dreie kranen bakover mot vinden, da vinden kan skifte retning når som helst.